Litt trist...

I dag har Dyveke dratt hjem til Moss på påskeferie. Og Ben er i Manchester. Så jeg er helt alene...

Det tristeste er at jeg kanskje har dratt til Norge allerede når Dyveke kommer tilbake til Liverpool. Dermed kan det hende at vi har hatt våre siste dager som samboere. Kanskje rommet mitt står helt tomt når hun kommer tilbake, kanskje jeg har pakket alle tingene mine i pappesker, flyttet dem til Ben og deretter forlatt landet for noen måneder.

Egentlig skal jeg ikke klage for mye over at jeg må være litt alene en kveld; Dyveke må kanskje bo her alene i flere uker.

En epoke er over. Jeg hater epoker som går over. Spesielt når de gjør det sånn plutselig, helt uten forvarsel.


(Hvis noen lurer på hva det er jeg skal i Norge så har jeg fått jobb på Parkteatret over sommeren. Akkurat hva jeg skal gjøre er jeg ikke helt sikker på, men det har noe med det årlige sommershowet og et vandreteater å gjøre...)