Oppdatering fra Shanghai

Etter en uke i Kina er dette første gang jeg har funnet med internett-tilgang et sted med internett-tilgang som faktisk fungerer. Og gjett hva det trådløse nettverket her heter! Peppes Pizza Shanghai! Helt sant! Foreløpig sitter ikke jeg på Peppes - jeg gikk til Starbucks ved siden av for frokost - men jeg flytter nok over sånn ved lunsj-tider. Selvfølgelig er det litt u-kinesisk å spise frokost på Starbucks og lunsj på Peppes, men etter en uke med nudler og dumplings til frokost trenger jeg litt annen mat å starte dagen med. Og Peppes i Kina kan jo bli en opplevelse i seg selv!

Det har skjedd altfor mye den siste uka til at jeg kan fortelle om alt, så jeg tror jeg bare slenger inn noen bilder og begynner derfra!

Første dagen i Beijing (etter først 2 timer på fly til Paris, 7 timer på flyplassen og deretter 10 timer til på flyet fra Paris til Beijing) dro vi inn til sentrum for å se Den Himmelske Freds plass og Den Forbudte By. Så dette er meg på Den Himmelske Freds plass, under Mao og foran inngangen til Den Forbudte By!

Alexandra (spiller Regine i forestillingen og er veldig, veldig god til å danse tango!) og meg inne i Den Forbudte By. Nå husker jeg ikke tallene helt, men jeg mener de sa at hele området er 700 000m2 stort og består av 800 hus med totalt 9000 rom!

Etter å ha trasket rundt i Den Forbudte By noen timer tok vi sykkel-taxi til et restaurant- og bar-område nede ved en innsjø. De syklet oss gjennom et boligområde med gater som var akkurat like brede som vogna vi satt i (eller evt. litt smalere...) Morsomt å se hvordan Beijingerne (?) bodde, for når man kjører vanlig taxi rundt i Beijing er alt man ser 6-felts veier og svære bygninger. Dette var noe helt annet! Her hang klesvasken på snorer fra hus til hus, hønene trippet rundt, og bestemor satt på krakk utenfor huset og lagde mat.

Her er vi nede ved denne innsjøen og spiser Dim Sum, kinesisk tapas. F.v: Per-Olav (regissør), Alexandra, døtrene til Øystein som ikke synes bak Alexandra), Anneke (Fru Alving), Taran (Per-Olavs kone), Anne (Øysteins kone), Øystein (Pastor Manders) og Petter (lydmann).

Etter to netter og to dager med totalt 5 timer søvn og jet-lag sovnet jeg ganske kjapt sånn i halv ti-tiden den kvelden...

Neste dag var det opp kl. sju for å dra til Den Kinesiske Mur! Her tror jeg at jeg lar bildene tale for seg - er vanskelig å beskrive den opplevelsen...





Pablo (Herr Alving og vår argentinske tango-stjerne...) og meg på toppen av den trappa jeg står i bunnen av på forrige bilde. Hvis jeg ser litt rød ut i ansiktet så er det pga en blanding av stekende sol og at jeg er veldig, veldig sliten! Den trappa var nemlig ikke bare bare...

Anneke er ganske fornøyd med at vi kjørte samme gondol ned som President Clinton gjorde i 1998... (se skrift på vinduet...)

Etter Den Kinesiske Mur var det slutt på sightseeing og på tide å jobbe. Først var det pressekonferanse:

Her er hele gjengen, f.v. Duc (Osvald), Øystein, Pablo, Per-Olav, Anneke, Alexandra og Stig-Henrik (Engstrand). Kineserne er visstnok gale etter tango og det er første stedet vi har vært hvor jeg har fått se hvor stor stjerne Pablo er rundt om i verden. De var helt gale! Veldig morsomt - for meg er han jo bare Pablo...

Alexandra og Pablo poserer foran plakaten utenfor teatret.

En kveld var vi invitert på vinbar med Beijing Tango Club og noen fra den norske ambassaden. Det er egentlig ikke noe mer å si om det, bortsett fra at vinen kostet 56 yuan (ca 50 kroner) for en skvett i bunnen av glasset og ølen kostet 15 yuan halvliteren så det forklarer hvorfor så mange sitter med ølglass...


Det er mitt ansvar å handle inn det som trengs å handles inn til forestillingen og derfor får jeg med meg noen opplevelser som de andre går glipp av, bl.a kinesisk supermarked. De er svære og lukter veldig vondt. Og de selger alt mulig...

Dette er luftfuktere. De finnes i alle former og fasonger, så hvis noen er interessert i en dampblåsende elefant eller kylling, gi meg beskjed kjapt!

Men tilbake til mine shopping-turer. Det å skulle finne det du leter etter når alt står på kinesisk og ingen prater engelsk (og da mener jeg ingen) er ikke veldig enkelt. Men det er veldig morsomt! Det krever at man tar fantasien i bruk og at man har lang erfaring i mime-leken. Mine morsomste, og mest kompliserte, utfordringer var alkoholfri champagne og sminkefjerner...

Men jeg imponerte en av våre engelsktalende verter, Harriet, som var med meg på shopping en gang. Jeg stod i kassa og skulle betale, summen var 170.30 yuan. Jeg gir kassadama 200 yuan hvorpå hun sier: "Gong huyn qyuaing saou taou?" (eller noe sånn), og jeg finner frem 0.30 yuan som kassadama fornøyd tar imot. Harriet bare stirrer på meg og sier: "How did you know that? You speak Chinese? Wow, that's amazing. How you know?" Men er det noe man lærer seg fort når man ikke skjønner et ord så er det å bruke fornuften...

Til slutt (for nå går laptop'en min snart tom for batteri), her er noen stemningsbilder fra Beijing:





Jeg skal prøve å få oppdatert med litt bilder fra Shanghai også etterhvert. Jeg har nemlig kjøpt meg nytt kamera her, så de bildene blir forhåpentligvis litt bedre også enn disse fra Beijing! Men nå er det på tide med litt lunsj. Peppes Pizza, here I come!