Sukk!

Endelig tid til å sette meg ned på en café en times tid for å spise frokost og for å oppdatere bloggen min litt!

For i det siste har det vært hektisk! TanGhost er i full gang, og det er mer tidkrevende og mer slitsomt enn jeg kunne forutsi. Men det er veldig, veldig morsomt, og jeg elsker hver eneste dag jeg får stå bak scenen under forestilling!

Vi begynte i Grimstad 8. august. Etter et par dager med hektisk opp-rigging ble vi tilslutt klare til premiere. Vi var del av en Ibsen- og Hamsun-festival og vi ble tatt veldig godt vare på! Men allerede i Grimstad fikk jeg et forvarsel på hvordan disse månedene skulle bli... Rigging og jobbing fra 10 om morgenen til 10 om kvelden, deretter festing til de sene morgentimer og så på'n igjen kl 10... Jobbinga i seg selv hadde jo gått bra hvis ikke det var for all denne sosialiseringen i tillegg! Men det er viktig det også!

Etter Grimstad var vi en dag i Nøtterøy, før vi fikk to dager fri. Det vil si, de andre hadde vel så godt som fri, men jeg har innsett at det nok blir få fridager på meg disse månedene. For da er det tid for å vaske kostymer, dele ut flyers, henge opp plakater +++++++++++++++++++. Det er alltid noe som må ordnes.

Deretter dro vi til Stockholm. Det var kjempehyggelig! Ben kom en tur og ble noen dager, så vi fikk i alle fall sett hverandre litt!

Ben i Gamla Stan...

Vi spilte på hovedscenen på Dramaten, Sveriges nasjonalteater, så det i seg selv var en opplevelse!

Meg utenfor teatret.

Litt vanskelig å få noe inntrykk av det her (jeg trenger et bedre kamera...), men salen var bare helt fantastisk flott!

Og også i Stockholm ble det partyfaktoren opprettholdt, med premierefest i restauranten på Dramaten, med bl.a. "Skjærgårdsdoktoren" på gjestelisten...

Ja, dette er 50% av ensemblet: Øystein, Alexandra og Pablo... Vet ikke helt hva mer det er å si, jeg lar bildet tale for seg og resten av festen...

Dette er regissøren vår, Per Olav, med sin kone Taran.

Bare for å ha det klart; jeg klager ikke på alle disse premierefestene altså... De er egentlig ganske ålreite...

En dag ble vi invitert på båttur til Drottningholm av den norske ambassaden. Dette er Petter lydmann og to av skuespillerne, Stig Henrik og Duc.

Etter Stockholm var det hjem igjen til Norge og nok noen dager fri, som ble brukt til flyers-utdeling. For nå stod Oslo for tur. Oslo er det eneste stedet på turneen hvor vi har mulighet til å tjene en del penger fordi vi leier teatret og tar alle billettinntekter selv, i motsetning til at teatret kjøper forestillingen som er tilfelle de andre stedene. Så da er markedsføring og PR viktig, så jeg brukte tre dager på å gå fra kafé til kafé med flyers. Det var egentlig ikke så ille, det ble en liten kafé-til-kafé-runde!

Torsdag 24.august var det klart for inn-rigg på Christiania Teater. Teatret skulle nyåpnes - det har stått tomt noen år - så synet som møtte oss den torsdagen satte en liten støkk i oss. Stedet var bare en kjempebyggeplass, og langt fra et teater!

Nok en gang klarer ikke kameraet mitt å yte teatret full rettferdighet, denne gangen i motsatt betydning, for det så mye verre ut enn dette! Men dette er altså foajeen i teatret - dagen før åpningen av teatret og vår Oslo-premiere!

Dette var hvordan skuespillernes garderober så ut når jeg ankom kl 11:00 på torsdag.

Og dette var green room eller skuespillernes oppholdsrom...

Vel, det forbedret seg litt. Jeg skal ta noen bilder i dag, så dere kan få sammenligne selv!

Teatret ble ferdig nok til åpning (de kommer nok til å bygge og pusse opp i mange måneder til...) og Oslo-delen av turneen har gått over all forventning! Vi har solgt masse billetter og det er nå snakk om ekstra-forestillinger i oktober. Kongen og Dronningen så forestillingen på mandag, og Dronningen hadde visstnok felt en tåre...

Vel, nå har jeg egentlig sittet her mye lenger enn jeg har tid til, så jeg får vel begynne å røre på meg! Jeg trodde at når vi liksom hadde kommet i gang i Oslo skulle jeg ha masse fritid på dagtid, men det er alltid ting som må ordnes. Kostymer detter fra hverandre, rekvisitter går i stykker, evt. blir borte (sånn er det å være i et teater hvor det er flere polakker enn nordmenn), Pablo vil ha større skuldre (som om det er min feil at han ikke er mer breiskuldra enn han er), Stig Henrik har tørre lepper og trenger leppepomade (skuespillere klarer så og si ingenting selv...). I tillegg skal kostymer vaskes (for hånd i vasken på do - nyåpnet teater byr på noen utfordringer...), skjorter strykes, trykknapper syes på igjen, sko renses, sigarillos og sigarer kjøpes, vann skaffes, glass vaskes opp, gulv moppes, sidescenene ryddes, kaffe traktes osv, osv, osv...

Huff, nå høres det ut som om jeg klager fælt! Men jeg gjør egentlig ikke det! jeg er kjempetakknemlig for at jeg får være med på dette, og jeg elsker (nesten) hvert eneste minutt av det! Og på mandag drar vi til Kina...